Romeriksutstillingen er en årlig, juryert utstilling som arrangeres av Ullensaker, Lørenskog og Nes kunstforeninger. I år søkte jeg om deltagelse og fikk med en kulltegning. Den er tegnet etter hukommelsen, og motivet er velkjent. Opplysninger om utstillingen finner du på Facebook.
Her prøver jeg å male en opplevelse jeg hadde for noen måneder siden. Pinseliljer i sterk vind. Mange liljer under trærne i Slottsparken i Oslo.
Helgekurs i kulltegning med Bernhard Østebø ga absolutt mersmak. Å tegne på store ark er utfordrende, men også befriende. Østebø benytter kull som hovedteknikk i sitt arbeid. Han tegner også offentlig sammen med musikere. En type performance.
Det var naturlig for meg å ta utgangspunkt i mine egne akvareller som motiv for kulltegninger. Jeg brukte også halvmalte akvarellark å tegne på.
Viser noen av tegningene her:
Teknikken handler om å beholde lyset som det gjør i akvarellen. Om kontraster. Om å dekke til og åpne opp. Det er viktig å være leken. Lett på hånden. Og dynamisk når det trengs. Å benytte kullstøv er absolutt «et must» for å ha det skikkelig moro.
Jeg ønsker stadig å utfordre akvarellen som i dette bildet på 115×100 cm. Komplisert komposisjon. Uskjønne farger … you name it. Men jeg jobber på.
Noen tanker om det å delta på en kunstmesse i Kensington, London:
Hva tenkte jeg da jeg tok i mot invitasjonen fra Parallel Art Fair om å delta en helg på en messe?
Og hvilken erfaring sitter jeg med etterpå:
Så hva ble det på meg?:
Jeg fikk kontakt med mange hyggelige billedkunstnere, og hadde mange fine samtaler om kunst og livet generelt. Stemningen var god. Hver dag var det levende musikere tilstede som spilte jazzmusikk. Det var en enkel restaurant der hvor du lett kunne komme i samtale med andre. Jeg fikk kommentarer på bildene mine. Og jeg fikk vite at messer ikke er så fæle som jeg trodde. Den hyggelige stemningen veier opp for mye. Etterpå eller samtidig fikk jeg tilbud om å stille ut andre steder, på gallerier og messer.
Jeg var i London ei uke og fikk med meg mye. Picassoutstillingen på Royal School of Art, og White Chapel Gallery´s utstilling: Radical Figures, med politisk kunst. Jeg var en ettermiddag i atelieret til Lucian Freud og drakk te med sønnen til venninna mi som bor der nå etc. etc. Både boligen til venninna mi og hotellet jeg bodde på noen dager, kunstmessen og atelieret jeg besøkte lå rett ved Holland Park som jeg hadde vært i før … Da jeg var 16 og var på skoletur bodde vi på ungdomsherberget i parken. Det var et deilig gjensyn! Glad jeg dro.
Jeg ble nylig kjent med whippeten Otto, min venninnes hund. Og ble så betatt at jeg måtte lage en tradisjonell tegning. Forsvarer bruk av foto ved at jeg husket så intenst personligheten til Otto
Sist helg var jeg deltager på Parallax Art Fair i Kensington, London. Jeg så ikke for meg at jeg skulle selge noe, og det kostet å delta. Men turen var til stor nytte allikevel. Jeg fikk utvekslet erfaringer med nye og gamle kontakter.
London bød ellers på «Picasso and Papers», en stor utstilling på Royal College of Art, og i Whitechapel Gallery var det en utrolig utstilling med 10 utvalgte kunstnere: «Radical figures».
En venninne inviterte meg til te i Lucian Freuds tidligere atelier ved Holland Park, og en privat lunsj i hennes manns galleri i Mayfair. En overnatting i vakre Kent fikk jeg også med meg.
Arbeidstittel : Overhengende fare (uferdig).
Lysten til å male noe abstrakt kom over meg etter å ha malt to bilder med mye detaljer. Det skal ikke være vakkert. Det skal være kraftfullt og bestemt. Størrelsen er (113×119)cm.
