Jeg ble nylig kjent med whippeten Otto, min venninnes hund. Og ble så betatt at jeg måtte lage en tradisjonell tegning. Forsvarer bruk av foto ved at jeg husket så intenst personligheten til Otto

Jeg ble nylig kjent med whippeten Otto, min venninnes hund. Og ble så betatt at jeg måtte lage en tradisjonell tegning. Forsvarer bruk av foto ved at jeg husket så intenst personligheten til Otto
Sist helg var jeg deltager på Parallax Art Fair i Kensington, London. Jeg så ikke for meg at jeg skulle selge noe, og det kostet å delta. Men turen var til stor nytte allikevel. Jeg fikk utvekslet erfaringer med nye og gamle kontakter.
London bød ellers på «Picasso and Papers», en stor utstilling på Royal College of Art, og i Whitechapel Gallery var det en utrolig utstilling med 10 utvalgte kunstnere: «Radical figures».
En venninne inviterte meg til te i Lucian Freuds tidligere atelier ved Holland Park, og en privat lunsj i hennes manns galleri i Mayfair. En overnatting i vakre Kent fikk jeg også med meg.
Arbeidstittel : Overhengende fare (uferdig).
Lysten til å male noe abstrakt kom over meg etter å ha malt to bilder med mye detaljer. Det skal ikke være vakkert. Det skal være kraftfullt og bestemt. Størrelsen er (113×119)cm.
I akvarell skal arket vætes før du starter malingen. Da suger arket til seg pigmentet på en myk måte. Men det er ikke så enkelt når arket er stort og du må male på arket når det er loddrett festet til en vegg.
Slik maler jeg nå: med halvvåte penseldrag på nesten tørt papir.
Et landskapsmaleri jeg har jobbet litt med i det siste har en «vaghet» ved seg. Det kan oppfattes som et abstrakt bilde. Så hva vil jeg egentlig med maleriet?
En svensk akvarellmaler sa en gang at kobolt blå ikke kan blandes med andre farger uten å bli grumsete … så hvordan kan jeg leke med kobolt?