å male etter en tekst

Jeg skal stille ut et maleri til høsten. Det er The European Confederation of Watercolor Societies (ECWS) som holder sin årlige utstilling, og i år er den i Tyskland. Jeg representerer Norden og maleriet er juryert av Det Nordiska Akvarellsällskapet (NAS). Jeg er eneste fra Norge, men vi er 18 fra Norden. Og mange, mange fra det øvrige Europa. Bildet jeg skal vise er «Badeengel» eller «Bath Angel» på engelsk.

Men hvordan ble maleriet til? Det er blant mine «sidesprang». Tror jeg!

Historien går slik: en kollega skulle gi en oppgave til sine kurselever. De fikk en tekst som de skulle male til. Så falt det seg slik at hun sendte den samme teksten til meg – på mobil. Kanskje fordi jeg og min kollega en gang tidligere har malt etter samme tekstforfatter, fra en svensk kunstkatalog, om et annet maleri av Åke Göransson. Denne gang er det en tekst om maleriet «Kunstnerens moder» av samme kunstner.

Det er morsomt å male etter tekst, så jeg satte i gang.

Jeg viser her (1) teksten jeg fikk av min kollega (fritt oversatt fra svensk), (2) hvordan jeg tolket teksten, og til slutt (3) Göranssons maleri fra 1942.

1. Teksten

Kvinnen sitter 1/4 vendt til venstre, men ser rett på oss. 

Øynene er utvisket, og hun ser på oss gjennom tykke solgule briller. 

Håret er gjemt under en lys grå lue eller skaut, med en sterkt blekgul flekk rett over pannen. 

Ansiktet ligger i en fiolett skygge, med unntak av nesen som er en lys okergul firkant. Hun smiler forsiktig.

Hun har en blå og hvit trøye med en firkantet brosje i halsen. Over skuldrene har hun et gult sjal. 

Armene er gjemt i sjalet, og vi ser bare overkroppen. Lyset skinner på skuldrene hennes. 

Bakgrunnen er blek gul, grå og noen steder blå. Kanskje sitter hun på en grå stol med høy rygg.

2.

May Hege Rygel, «Badeengel» akvarell 2021, 74×56 cm

Åke Göransson, Porträtt av konstnärens moder, 1930-32

stygt eller vakkert?

Må bildet være vakkert – eller kan vi godta det ‘stygge’? Jeg har malt et portrett som gjør litt vondt å se på. Det har krevd litt arbeid å få det til – så jeg legger det ikke bort med en gang. Men jeg liker ikke å se på det. Hvorfor malte jeg det.

Primavera viser vei … en av de første akvareller i nytt atelier

Jeg er så heldig å ha fått nytt atelier. Har kommet godt i gang og har store forventninger.

Det er deilig med et nesten nakent rom, utsikt til togskinner og barnas bondegård. Esler, sauer, griser og en lama er bare noe av det jeg ser ut av vinduene. Primavera-akvarellen er oppvarming håper jeg, til ny kontroll eller ikke kontroll over billedverdenen jeg lever i …

søndag med indigo og rose dore …

Indigo er et av pigmentene som virkelig fløder. Det har blitt sagt at sammen med rose dore skal den lage en vakker gråsvart farge. Her har jeg malt et forsøk på det sammen med windsor lemon og red light. 25×35. Det ble bare blått for meg : (

maledag! «væransikt : vind» / «weather faces : wind»

I går deltok jeg på en lunsj i Realfagsbiblioteket. Vi feiret 3 års bibliotekbursdag, og Vilhelm Bjerknes, metrologiens far som han blir kalt. i den anledning var det invitert en filosofiprofessor fra Universitetet i Bergen. En eldre herre som snakket med lav stemme. Vi fikk høre om hva som fasinerte han, om boka han har skrevet om sitt idol Vilhelm Bjerknes, om væransikter / weather faces – og om VB´s ord: «… rynkene i værets ansikt». Mange bilder for gjennom hodet mitt og her er ett:

«væransikt : vind» / «weather faces : wind» 25×38 brent sienna + oker + indigo

… og ett til:

«væransikt : oppovervind» / «weather faces : up wind» 48×38 paynes grey + new gambodge + violett rouge perm + cerulean blue